Varanger museum
 |
Ellisif Wessel (1866 -1949) kom som nygift legefrue til Kirkenes i 1886 da mannen hennes Andreas Bredal Wessel var blitt utnevnt som distriktslege i Sør-Varanger kommune. Da legeparet ankom Kirkenes var det ikke store plassen, i tillegg til kommunehuset og kirka var det kun to gårder nede på neset, handelsmannens og klokkerens. Doktorgården lå oppe i lia over neset og Prestegården lå inne i skogen litt lenger øst. Dette var hele bebyggelsen, i tillegg til noen uthus, naust, fjøs og pakkhus.
For sin samtid forble hun derfor amatørfotograf. Og det til tross for at bildene også ble brukt som postkort, i bokillustrasjoner, og i en lysbildeserie.
Motivene for Ellisif Wessels fotografier er typiske for det mange ønsker å forevige i bilder. Stemningsfulle landskaper, barn i lek, folk i arbeid, lokal draktskikk, store og små begivenheter og reiseskildringer. Det som skiller hennes bilder fra mindre dyktige fotografers er den tekniske kvaliteten på bildene og utsnittet, begge deler elementer som gir hennes bilder en profesjonell og kunstnerisk kvalitet.
Fotoperioden varte fra 1895, med tiden rundt århundreskiftet som den mest aktive perioden. I takt med endringene i kommunen og industrialiseringen fra 1906, endret også Ellisif Wessel interessefelt. Hun ble sosialist, og arbeidet aktivt for sosialismen og revolusjon. Hun ble en sentral skikkelse innen Nordnorsk arbeiderbevegelse og sto i spissen for dannelsen av Grubeforeningen Nordens Klippe i Kirkenes.
Etter 1920 finnes det ingen fotografier, og trolig sluttet hun helt med fotograferingen. Selv om hun beholdt sitt engasjement for samfunnet trakk hun seg gradvis tilbake fra det offentlige liv.
Bildene etter Ellisif Wessel er en enestående dokumentasjon av mennesker, bygninger og kulturlandskapet rundt forrige århundreskifte. Hun har dokumentert bygninger og miljøer fra det gamle Sør-Varanger som ikke eksisterer lenger, bl.a. den østsamiske sommerboplassen i Boris Gleb.
 |
Hennes bilder kan noen ganger bære preg av å være oppstilt eller arrangert. Dette var nødvendig som en følge av lang eksponeringstid og glassnegativer som var dyre i bruk. Dagens teknologiske mulighet til å knipse i vei øyeblikksbilder og slette de mislykkede eksisterte ikke i Ellisifs tid.
Grenselandmuseet har ca. 500 motiv tatt av Ellisif Wessel, og vi bruker ofte hennes bilder i våre utstillinger.
