Bietilægården

Bietilægården er en gård med tradisjoner fra kystkultur og jordbruk. Gården ligger i Indrebyen i Vadsø, tidligere kalt Indre kvenby. Den ble bygd av kvenske innvandrere og består av bolighus, tre fjøs, kaianlegg med nothjell og slipp for båtopptrekk.

Familien Bietilæ og gårdens historie

Henrik Bietilæ og kona Anna Grethe fikk oppmålt tomta til gården i 1879 og bygde seg ei lita tømmerstue og et fjøs. Da var det helt i utkanten av byen og det var rikelig med plass til jorder bak gården. Sammen fikk de ni barn, men flere av barna døde mens de var små. Familien både arbeidet og bodde sammen. Etter som tidene forandret seg og familien økte ble det behov for mer plass, og gården ble påbygd og endret. Rundt 1910 ble hovedbygningen utbygd i sveitserstil. Huset ble delt i fire leiligheter, og det var også boligrom i det ene fjøset.

Utenfra kan man fremdeles se den eldste tømmerveggen i et av vinduene i husets første etasje mot sør.  Bietilægården er et Varangerhus av type 4, et kombinasjonshus hvor boligdelen og uthusdelen knyttes sammen av ei bru på baksiden av hovedbygningen.

I tillegg til arbeid med fiske og jordbruk bygde familien sine egne båter på slippen nedenfor huset. Fiskebåten Stenstrand ble bygget av familien Bietilæ i løpet av årene 1916-1919.

Unikt gårdsanlegg

Bietilægården er et unikt gårdsanlegg for Varangerområdet, og står fram som et helhetlig kystkulturmiljø. Riksantikvaren har uttalt at gårdsanlegget er like viktig som slottet i Oslo. Det ble fredet i 1990. I 1998 startet et omfattende restaureringsarbeid av anlegget med midler fra Riksantikvaren og under ledelse av Finnmark fylkeskommune. Et håndtverksopplæringsprogram var inkludert i prosjektet. I 2003 overtok Vadsø kommune Bietilægården og den forvaltes i dag av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Besøksadresse
Havnegata 83, 9800 Vadsø

Åpningstider
Gården er tidvis åpen ved arrangementer og utstillinger. Ta eventuelt kontakt for forespørsel om besøk. 

Kontakt
e-post: vadso@varangermuseum.no
Tlf: +47 78 94 28 90 – (avd Vadsø museum – Ruija kvenmuseum)