Varanger museum
Varanger Museum og samarbeidspartnere fra Russland og Finland ønsker å fortelle bosetternes historie og vise hvordan de ulike folkegrupper levde i lag på Kola-kysten. Spørsmål vi ønsker å besvare i utstillingen er: Hvorfor dro de? Hvorfor var den russiske stat så interessert i å befolke de nordlige områdene, med mennesker fra Norge og Finland? Hvordan levde de og hvordan samarbeidet de? Hva ble skjebnen til kolonistene etter den russiske revolusjonen og hva skjedde med samfunnet? Og hva har skjedd med bosetterne etter krigen og deres etterkommere fram til i dag?
 |
Kvinner i Tsypnavalok: Bak t.v. Pauline Elisabeth Berger, mor til Ida Olivia Berger, sittende foran til venstre, som ble gift med Karl Jørstad, sønn til Per. Arkiv: Varanger museum avd. Vadsø
Vi startet for et par år siden med å henvende oss til hjemvendte ”Kolanordmenn” og deres etterkommere. De viste stor interesse for prosjektet, som kom i gang for alvor høsten 2010, året som markerte 160-årsjubileet for bosettingen av Kolakysten.
Historisk bakgrunn
Etter mange år med kontakt gjennom handel og fiske i området, startet en flytting til Murmankysten eller nordkysten av Kolahalvøya i Russland. Det var de russiske myndighetene som stimulerte til bosetting gjennom privilegier til nybyggere i 1860. Inne på Kolahalvøya bodde det samer og russere, som ikke ønsket å bo på nordkysten. De fleste som bosatte seg der var nordmenn og finner, og mange av finnene kom via Norge. Størsteparten bosatte seg på Fiskarhalvøya og noen dro til øya Kildin, men det fantes også mange andre boplasser. Det utviklet det seg levende norske samfunn med nær kontakt med hjemlandet. Kombinasjon fiske, handel og husdyrdrift var hovednæringen, og de levde et svært godt liv. Men i slutten av 1930-årene ble bosetterne deportert til andre områder. Under Stalins regime ble de fleste menn sendt på tvangsarbeid og leire, og mesteparten døde. Noen få vendte tilbake til Kolahalvøya etter krigen, hovedsakelig til Murmansk-området, hvor de ble assimilert inn i den russiske befolkning.
 |
Menn i Tsypnavalok: Bak fra v: Jacob Knudsen, Edvard Jørstad, foran: Emanuel Knudsen og Oluf Jørstad. Arkiv: Varanger museum avd. Vadsø
Fram til 1990-tallet var det ikke noe interesse i Norge for Kolanordmenn og deres skjebne. Enkelte, som hadde nære slektinger i Russland, lurte på hvordan det egentlig gikk med dem. Historien og skjebnen til norske landsmenn på Kola kom fram i den norske offentligheten, da NRK i 1990 lagde et program om en Kolanordmann i Murmansk, Bjarne Jørstad. Men det er forsket mye på temaet og gitt ut flere artikkelsamlinger, særlig ved Universitet i Tromsø. Einar Niemi var redaktør for boka ”Pomor” som kom ut i 1992, med mange artikler om kontakten mellom Norge og Russland gjennom 1000 år. Morten Jentoft skrev boka ”De som dro østover” 2002. Men vi må likevel si at dette er en lite kjent historie blant folk flest i Norge.
Etter at grensene ble åpnet, har altså noen av Kolanordmennene og deres etterkommere kommet tilbake til Norge. De fleste av disse bor i Øst-Finnmark, i Vardø, Vadsø og Kirkenes. Varanger museum har vært i kontakt med noen og deres sletninger for intervju. Deres historier er dramatiske og tragiske, men interessante, lærerike og viktige.
Den planlagte utstillingenbygger på tidligere forskning, på artikler og på egen forskning og intervju.
Utstillingsgruppa ønsker et positivt fokus på det gode forholdet som rådet mellom landene i nord under denne historiske epoken, før den russiske revolusjon og storpolitikken lukket grensene, ødela samfunnet og splittet folkene. Men vi legger også vekt på at grensene er åpnet igjen, og at det på nytt er kontakt og samarbeid i nord. I lys av den økte satsningen på Barentssamarbeidet, håper vi å etablere et varig samarbeid mellom institusjoner i Russland, Norge og Finland, som kan resultere i nye prosjekter og/eller utveksling av informasjon.
Åtte forskningsinstitusjoner og museer er med i prosjektet, tre fra Arkangelsk, to fra Murmansk, en fra Rovaniemi og en fra Helsinki i tillegg til Varanger museum. Universitetet i Tromsø er også samarbeidspartner og faglig veileder for prosjektet.
 |
Seminar i Tromsø mai 2010 viser et bredt samarbeid : fra v: Ole Lindhartsen, avd Vardø, Synnøve Thingnæs, avd. Vadsø, Oksana Zaretskaya, Arkangelsk, Ruslan Peresadilo, Arkangelsk, Ruslan Davydov, Arkangelsk, Ekatarina Orekhova, Murmansk, Dmitriy Ermolaev, Murmansk, Steinar Johansen, avd. Sør-Varanger, Jurki Paaskoski, Helsinki, fotograf: Andrey Repnevskiy, Arkangelsk
 |
Seminar på Grenselandmuseet mars 2010: fra v. Steinar Johansen, avd. Sør-Varanger, Andrey Repnevskiy, Arkangelsk og prosjektkoordinator Elena Bjørgve, Tromsø, ex Arkangelsk. Elena Bjørgve er engasjert som prosjektkoordinator. Hun er russisk og bor i Tromsø, men behersker norsk og engelsk flytende. Hun har vært en nødvendig forutsetning for å få prosjektet framover.
 |
Arbeidsgruppemøte i Murmansk oktober 2011: fra v.: Leif Rantala, Rovaniemi,Elena Bjørgve, Sigrid Skarstein, Ekatarina Orekhova, Murmansk og Jurki Paaskoski, Helsinki
