Fagfelt

Grensehistorie
Sør-Varanger museum er et museum for grensehistorie. Museet skal formidle kunnskap om og skape forståelse for grenselandets særegne natur- og kulturhistorie med særlig vekt på områdets etniske og kulturelle mangfold, i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng.
 
Museets arbeid skal kjennetegnes av å ha sitt fundament i den økomuseale filosofien. Det betyr at vi formidler historia i sine rette omgivelser, som Neiden, Strand, Bugøynes, og Pasvik.
 
I Norges nord-østligste hjørne ble grensene mellom landene ikke trukket før i 1826. Området ble naturlig nok prega av et kulturelt mangfold, i det 5 ulike kulturer har hatt feste her gjennom flere hundreår.
 
Sør-Varanger museum har som mål å formidle historia både før grensene trekkes og etter 1826. Viktige milepæler i denne historia er norsk, finsk og russisk innvandring, etablering av Sydvaranger AS, fornorskning, 2.verdenskrig og den kalde krigen.

Industrihistorie
Sydvaranger AS ble etablert i 1906, store mengder jernmalm ble utvunnet i dagbrudd i Bjørnevatn gjennom 90 år. På det meste sysselsatte bedriften 1400. Ved stopp i malmproduksjon i 1996 fikk Sør-Varanger mange mindre etableringer, basert på stor fagkompetanse. Sydvaranger gjorde utnytting av store naturressurser mulig, men hadde også en stor rolle for å etablere norsk bosetning i norges nord-østligste hjørne

Flerkulturell historie
Sør-Varanger var fram til 1830-tallet tilnærmet rent samisk. Etter dette kom finsk og norsk innvandring. Sør-Varanger var et fellesområde og møtested for flere kulturer fram til 1826, etter dette var det et norsk territorium med en flerkulturell befolkning. Dette har resultert i en svært sammensatt historie, men også statens behov for kontroll og fornorskning har prega kommunen.
 
Sør-Varanger museum har som mål å formidle dette veletablerte flerkulturelle samfunnet, dra linjer fram til dagens innvandring til Norge, og å fremheve behovet for kommunikasjon og stabilisering av et moderne, flerkulturelt Norge.

Krigshistorie
Under 2. verdenskrig var Kirkenes den tyske krigsmaktens brohode for det nordlige angrepet på Sovjetunionen. Dette betydde store tyske troppestyrker stasjonert, noe som medførte bombing og brenning.