Varanger museum
|
| Esbensengården ligger i Hvistendalsgate 31, 400 meter øst for Vadsø sentrum. Vi har åpent hverdager hele året kl 10.00-15.00 og daglig i sommersesongen. For omvisning på Tuomainengården utenom sommeren møter man her. Se åpningstider. Vadsø vokser I 1830 og 1840-årene begynte en omfattende innvandring til Vadsø. Ekspansjon i fiskeriene og sterk byutvikling var hovedfaktorene som trakk finsktalende innvandrere, som ble kalt kvener i Norge, til fjord- og kyststrøkene i Finnmark. Vadsø ble snart et hovedområde for kvensk bosetning i Nord-Norge. Byen ble da også kalt ”Kvenhovedstaden” eller "Kvenenes hovedstad i Norge". Omkring 1870 var godt over halvparten av byens befolkning av finsktalende. Som en følge av den store innvandringen oppsto det to bydeler; Ytre- og Indre kvenby, Ulkupää og Sisäpää på kvensk. Disse lå øst og vest for Nordmannsbyen, som var navnet på sentrum og bydelen der det bodde flest nordmenn. Esbensengården bygges Kjøpmann Rasmus Gallberg Esbensen (1827-1914) må ha sett de muligheter et handelsetablissement ville kunne by på i det nye kvenske bosetningsområdet. Sammen med sin danske kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896) så han seg ut og fikk oppmålt en tomt midt i Ytre kvenby i 1847. Våningshuset ble reist i 1848–49 og representerer en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmanns-miljøet langs store deler av kysten rundt midten av 1800-tallet. Esbensens handelsfirma hadde store ekspansjonsplaner og tomta ble kraftig utvidet, især i 1860. Omkring 1870 ble hovedhuset igjen utvidet og pusset opp. Det ble reist ny driftsbygning med blant annet stall, fjøs, drengestuer og vognskjul. Hele anlegget ble lukket av et kraftig plankegjerde. Rett syd for våningshuset ble det reist et kaianlegg med 3 store pakkhus samt en butikk. Vest for huset ble det anlagt en reinbeitehage, og i nord en hage med tilhørende lysthus. Neste generasjon overtar gården Hans Fredrik Esbensen (1855-1930) overtok huset og forretningen etter faren. Hans første kone Bergitte Katrine Brodtkorb døde 37 år gammel etter at fem av deres seks barn døde i løpet av seks år. Etter dette giftet han seg igjen med Kitta (Kristiane Marie) Olsen (1868-1946) og sammen fikk de fire barn. Hans Fredrik trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel. Da butikken på Sletten brant ned til grunnen i 1917 ble det utelukkende satset på handel fra en butikk med tilhørende kaianlegg i sentrum. Esbensengården ble hovedsakelig benyttet til bolig etter dette. Hovedbygningen (inkl.nordfløy) inneholder 25 rom og dekker en grunnflate på 250 m². Uthusene dekker til sammen en grunnflate på nærmere 200 m², tomtearealet i dag er på ca.850m². Alle bygg er i 2 høyder. Krig og ødeleggelse Carl Brammer Esbensen (1902-1985) var 3. generasjon i familien som bodde på Esbensengården. Under 2.verdenskrig brant kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisningstiden ble deler av bygningen utleid til aldershjem og pensjonat. En stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial og konfeksjonsbutikk. Esbensengården blir museum Med bakgrunn i planene om et bymuseum og vurdering av gårdens kulturhistoriske og antikvariske verdi, ble interessen for Esbensengården vakt i 1960-årene. Reinbeitehagen, lysthagen og kaianlegget var på dette tidspunktet borte. Hovedanlegget var fortsatt intakt, og praktisk talt uendret siden slutten av 1800-tallet, selv om forfallet var kommet langt, dette gjaldt spesielt tak og uthus. Gården ble registrert og oppmålt i 1969 og Vadsø kommune kjøpte anlegget i 1976. Gården ble restaurert og tatt i bruk som museum på begynnelsen av 1980-tallet. Dessverre fulgte bare en liten del av det opprinnelige inventaret med, slik at en vesentlig del av møbleringen er basert på enkeltkjøp fra dødsbo, gaver og lignende. |
