Finnmarksbiblioteket

Finnmarksbibliotekets historie

Selskapet Finmarksbiblioteket ble stiftet i 1892 for ”at søge samle og opbevare bøger og manuskripter angaaende Finmarkens historie, etnografi, sprog, naturhistorie og statistikk samt alt der iøvrigt kan tjene til ”Oplysning om denne landsdel og dens befolkning gjennom tiderne”. Det var ”i en mindre Kreds af Mænd, der interesserer sig varmt for Finmarken”, med sognepresten i spissen, at initiativet ble tatt. Biblioteket ble opprettet og drevet med medlemskontingent og gaver i form av penger og arkivsaker. Biblioteket vokste i omfang og ble en institusjon med stor nasjonal kulturell betydning.

Etter å ha fristet en omflakkende tilværelse, ble det bestemt å reise en bygning til de verdifulle samlingene i 1923. Vadsø kommune stilte med gratis tomt, og prost Beronka reiste til Oslo for å skaffe penger. Han fikk kr. 4000 fra Oslo handelsstand, 2500 fra Bergen handelsstand og bevilgninger fra Storting og Fylkesting. Huset ble oppført av Hauans materialhandel i Hammerfest etter tegning av arkitekt H.Chr. Hansen fra Molde i en ”Nye Norge”-stil, som  var vanlig fra 1905-1930. Finmarksbiblioteket, et hvitkalket betongbygg på 11x6 m, ble offisielt åpnet i 1926. Huset har valmet skifertak, store buede vindu og små buede loftsvindu.  ”Tårnet” med luftekanal på taket gir og bygningen et meget spesielt preg i forhold til annen arkitektur i området, noe som gjør huset svært verneverdig. Huset er bygget uten ildsted, for at faren for brann skulle være svært liten. Huset ble sannsynligvis ikke oppvarmet før man fikk skikkelig strømforsyning på 1930-tallet. 

Andre verdenskrig
Siden huset lå ved siden av idrettsplassen, der tyskerne oppbevarte bensin og kjøretøyer, fant man det tryggest å flytte arkivene til Tana, der samlingen ble oppbevart i en privat bolig. Boligen brente under tyskernes tilbaketrekning høsten 1944. Vadsø ble bombet, men ikke ble systematisk brent, og mange hus sto derfor igjen etter krigen.  Også Finmarksbiblioteket ble stående, om enn noe bombeskadet.

Det meste og mest verdifulle materialet forsvant, men en del var utlånt i Vadsø og kom tilbake. Noe ble kjøpt inn igjen etterpå. Vadsø bibliotek, som ble ødelagt i bombinga, flyttet midlertidig inn i Finmarksbiblioteket. Andre som manglet hus, hadde også tilhold der, for eksempel Varanger Kraftlag, prestekontoret og noen bygningsarbeidere under gjenreisinga.

Etterkrigstida
Først i 1962 kom Finmarksbiblioteket under Aust-Finnmark fylkesbibliotek, og ble et offentlig anliggende. Da Vadsø bibliotek og Aust-Finnmark fylkesbibliotek fikk nybygg i 1964, ble materialet flyttet dit. Etter den tid sto bygget lenge tomt, og det var snakk om å rive det. Men på slutten av 1970-tallet ble det pusset opp av Vadsø husmorlag til 6-årsklubb. Etter at denne klubben ble avviklet, er huset brukt til foreningslokale for husmorlaget (nå Kvinne- og familielaget). Andre etasje ble pusset opp til vevstue. Fra 2003 har også Vadsø husflidslag fått bruke lokalene til sine møter. Slik er situasjonen nå, og det er positivt at huset brukes.