Kvensk historie

Hva betyr kven?
I Nord-Troms og Finnmark møter man flere folkegrupper, blant annet kvener. For mange er kven en uklar benevnelse. Også på museet merker vi at besøkende er usikre på hva en "kven" er og hvem som er kvener. Er et barn av finsk mor og norsk far kven? Er kvener en egen folkegruppe fra Nord-Finland og Nord-Sverige? Er alle finlendere som bosetter seg i Nord-Norge kvener? Dette er spørsmål vi får fra våre gjester. Her gir vi en kort introduksjon til begrepet, historien og dagens situasjon. 

En vanlig definisjon på kvener er:

Finsktalende folk som innvandret til Nord-Troms og Finnmark
fra dagens Sverige og Finland på 17- og 1800-tallet.
Dagens kvener er etterkommere av disse.
Deres kvenske tilhørighet baserer seg på selvidentifikasjon.
 

Finsktalende folk i Nord-Norge
”Kven” er trolig en skandinavisk betegnelse som i middelalderen ble brukt om et folk fra traktene rundt Bottenviken. Senere ble den samme betegnelsen brukt om finsktalende folk fra Finland, Tornedalen i Sverige og deler av Russland som fra 1500-tallet fram til rundt 1900 flyttet til Nord-Norge. Betegnelsen ble også brukt om deres etterkommere som ble født i Norge. Dette viser skattelister, kirkebøker og juridisk materiale hvor kven var den offisielle betegnelsen. Fra 1845 ble kvenbegrepet brukt i folketellinger i Norge. Dette ble gjort fram til 1930. Folketellingen i 1930 var den siste som registrerte kvenene som egen gruppe, og er også den siste offentlige registrering av kvener i Norge.

For ordens skyld er det altså betegnelsen ”kven” som har røtter i middelalderen og ikke folkegruppen som utgjør dagens kvener. Dagens kvener kan altså ikke knyttes direkte til folket som ble kalt kvener i middelalderen.

Skjellsord eller identitetsmarkør?
Finsktalende innvandrere slo seg ned i Nord-Norge i stort antall på 17- og 1800-tallet. De ble kalt kvener da de kom til Norge. I fornorskningstiden fra 1870-tallet og fram til 2. verdenskrig ble kven ofte opplevd som en negativ betegnelse, til og med et skjellsord.

Med dette som bakgrunn har en del valgt å ta til seg navnet, gjøre det til sitt eget og bruke det som en beskrivelse for sin familiebakgrunn og identitet. Andre finner dette problematisk og ønsker alternative begreper for å beskrive den samme bakgrunnen. Mange foretrekker å kalle seg norsk-finsk, norskfinner eller finskættet, ikke kvensk. Dette gjelder spesielt i Øst-Finnmark og har gitt seg uttrykk i en langvarig debatt om kvenbegrepet og kvenenes minoritetsstatus i lokale aviser og i debattforum på internett. 

Å ha en kvensk bakgrunn står for øvrig ikke i konflikt med det å være norsk, men blir en del av en mangfoldig identitet svært mange opplever å ha i dag.

Anerkjennelse gjennom minoritetsstatus
I 1998 ble kvenene tilkjent minoritetsstatus i Norge som en av fem nasjonale minoriteter. I dag er kvenbegrepet igjen blitt et begrep som brukes i offentlig sammenheng.
Kvensk språk fikk i 2005 status som eget språk i Norge.

Betegnelsen kven har ikke blitt brukt om de finlendere som kom til Finnskogene på Østlandet på 1600-tallet. Finske innvandrerne som kom til Norge etter andre verdenskrig har heller ikke blitt kalt kvener.