Varanger museum
I forbindelse med 60 års jubileet for luftskipet Norges mellomlanding i Vadsø kontaktet museets leder Waling Gorter Grønvik Amundsens familie for å få låne noen gjenstander til utstilling. En melkekasse var blant gjenstandene og med fotograf Arvid Sveen og Gorter Grønvik tilstede ble kassen åpnet for å fotografere innholdet. Til deres overraskelse fant de 244 glasslysbilder. Det gikk noen sekunder for de skjønte hvilken nasjonalskatt dette var og fylkesmannen og NRK ble kontaktet. Det ble bestemt å avfotografere lysbildene, dette primært med tanke på å kunne avsløre nasjonalskatten på NRK –tv på jubileumsdagen. Amundsens familie ble informert og det ble gitt tillatelse til å beholde duplikatsamlingen ved Vadsø Museum til ikke kommersiell bruk. Melkekassen med glasslysbildene ble fraktet trygt tilbake på fanget til daværende fylkesmann Anders Aune. Glasslysbildene havnet senere i 2006 på en internasjonal auksjon. Heldigvis var det en anonym nordmann som kjøpte de og inngikk avtale om å deponere bildene på Nasjonalbiblioteket. Rettighetene for bruk ble gitt til Frammuseet.
9.september 1912 ble bildene vist for første gang foran 2600 begeistrede mennesker i Kristianias Tivolis Cirkus. Bildet som vakte mest oppmerksomhet, og skapte jubel i salen var bildet av et telt og fire menn. I det svake skinnet av en oljelampe ble bildet forstørret opp på lerret ved hjelp av en ”laterna magica” (lat. magisk lykt), forløperen til lysbildefremviseren. Fotografiet viser avskjeden ved polpunktet, leiren ”Polheim” og mennene Roald Amundsen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting med luene i hendene. Olav Bjaaland fotograferte dette med eget kamera.
 |
Vadsø Museum
Vi vet at bildet Bjaaland tok, var i sort hvitt og det nærmeste man har funnet en ”original” er et sorthvitt fotografi i et album i Australia.
I Amundsens lysbildeframvisning var bildet håndkolorert (malt på med farge) slik at teltet var farget brunt slik det antakeligvis var. Bekledningen hadde fått ulike farger som grønn, blå, brun, noe som er svært urealistisk da alle bar den samme skinnbekledningen. Himmelen var rødmende i rød, gul orangetoner, noe som heller ikke stemmer da solen ikke går ned i desember på Sydpolen. Amundsen skrev i sin dagbok 16.desember 1911: ”Det ær ganske interessant å se solen vandre runnt himlen i så å si like stor høide dag å natt. Jeg tror nåkk vi ær di første till å se de mærkelie syn.” Det norske flagget er fra å henge slapt, retusjert til å vaie i frisk bris, noe som ville vært for kaldt vær til å kunne stå barhodet i. I tillegg er det farget friskt i rødt, hvitt og blått. Koloreringen gir bildet et nasjonalromantisk preg. Håndkolorering var veldig vanlig på denne tiden og ble brukt for å forskjønne bildene.
Fotografiet er senere blitt mangfoldiggjort som tegning og trykk i bøker, aviser, og til og med på frimerker. I boka ”Norske Polarheltbilder 1888-1928” utgitt av Nasjonalbiblioteket i 2011 vises ikke mindre enn 4 eksemplarer av akkurat det samme glasslysbildet. Amundsen fikk det kopiert opp av forskjellige fotografer fra blant annet Australia (Beattie) som det første og fra Norge (Wilse og Worm-Petersen) som senere versjoner. Versjonene produsert av de ulike fotografene inneholder små forskjeller i format, utsnitt, tone og fargelegging.
 |
Nasjonalbiblioteket
Ved detaljstudier kan vi fastslå at det er glasslysbildet nederst til venstre som var på Vadsø Museum. Dette ser vi ut fra utsnitt, tone og kolorering. I tillegg har vår kopi blant annet den samme sprekk i glasset. Når vi ser på fotografiet ”Et telt og fire menn” og dens ulike utgaver kan vi i det hele tatt stille spørsmål om original og kopi?
