Varanger museum
Gammelskolen
Tusenvis av barn har tråkket sine barnesko i korridorene på Vardø gamle barneskole opp gjennom årene. Bygningen vekker kjære minner hos de fleste. Interessen for skolebygget er stor blant Vardøs befolkning som er en av byens absolutte stoltheter. Det er også skrevet flere artikler om skolen og den har prydet forsiden til tidligere utgaver av årboka. De fleste vardøværinger har tilknytning til Gammelskolen på en eller annen måte. De voksne har gjerne hatt sin skolegang der, mens barna i dag har bygget midt i sin skolegård og besøker biblioteket som ligger i bygningen med jevne mellomrom.
Min barneskole
Vardø gamle barneskole stod ferdig oppført og ble tatt i bruk i årene 1886 - 1888 og fungerte som barneskole fram til det nye skolebygget like nedenfor stod ferdig i 1983. Jeg gikk selv i den siste skoleklassen som startet i 1. klasse ved Gammelskolen og husker en skrekkblandet fryd over å begynne min skolegang i det store og gamle bygget. Alt var så stort og med så mange fremmede og større barn. Særlig om morgenen før skolestart, da alle stilte seg i rekker og gikk samlet inn, følte man seg ekstra liten. Men husvarm ble man rimelig fort likevel og begynte å utforske omgivelsene nærmere, nysgjerrig som barn er.
De eldre elevene fortalte mange historier til oss små, spesielt om loftet som var skummelt, for her holdt gjenferdet til. Gjenferdet skulle være en tidligere vaktmester ved skolen. Når jeg som voksen leser om vaktmester Sverre Sundkvist, som reddet bygget etter tyskernes tilbaketrekning, kommer jeg til å tenke på denne historien. Også mange andre minner kommer strømmende. Kanskje stammer historien fra denne dramatiske hendelsen i 1944, da vaktmester Sundkvist klarte å avverge en katastrofe. Et rom i kjelleren var fylt med dynamitt nok til å sprenge store deler av skolen og området rundt, men den årvåkne vaktmesteren merket at noe var galt og fikk avverget katastrofen.
Det var utrolig spennende å snike seg opp på loftet, det var selvfølgelig ikke lov og vi måtte passe oss, så lærerne ikke så oss. Loftet var så uendelig stort og vi fant så mange spennende ting der. Jeg har besøkt Gammelskolen flere ganger som voksen gjennom min stilling som kulturvernkonsulent ved fylkeskommunen og gått igjennom kriker og kroker før det nåværende restaureringsarbeidet skulle starte. Loftet virket så uendelig stort og spennende som barn, men som voksen så jeg bare et loft og de spennende tingene vi fant der som barn var skolematerialer og uniformer som var stuet vekk. Historiene vi ble fortalt av de eldre hadde nok bygd opp spenningen som i jeg i ettertid forstår var en viktig del av opplevelsen.
I friminuttene kunne vi også finne på å dra ned til området rundt Husegården. Det var mange historier som ble fortalt også om disse gamle bygningene. Vi pleide å snike oss inn i nabogården hvor det også var mye mystisk og spennende, men det er en annen historie. I andre klassen ble vi flyttet til ”nyskolen” nedenfor. Den var fin nok, men langt i fra like spennende og med samme atmosfære som Gammelskolen.
En monumental skole reises
"Gammelskolen" ble oppført i en tid da Vardø by var inne i en sterk økonomisk og befolkningsmessig vekst. Finnmark opplevde en stor befolkningsøkning rundt århundreskiftet, men økningen var aller sterkest i Vardø som nærmest seksdoblet befolkningen fra 1850 til 1900. Byen var den viktigste byen på norsk side i handelen med Russland, den såkalte pomorhandelen, og fungerte også som transitthavn for en rekke handelsvarer. Vardø var den nærmeste havnebyen for pomorene og blir gjerne omtalt som Pomorhovedstaden på norsk side mens Arkhangelsk er pomorhovedstaden på russisk side. Handelen som gikk livlig mellom nordmenn og russere gjennom flere århundre, endte ved utbruddet av den russiske revolusjonen.
Vardø gamle barneskole ble som nevnt ovenfor oppført i 1880–årene, trolig som et ”ferdighus” produsert i Trøndelag, altså laftet i Trøndelag, så tatt fra hverandre og satt opp på nytt i Vardø. Det var i samtiden et særdeles imponerende og praktfullt bygg både m.h.t. størrelse, utforming og de rike dekoreringene. Trolig var, og er, skolebygget fortsatt Finnmarks største trebygning i sveitserstil. Denne stilarten stammer opprinnelig fra Tyskland og spredde seg derfra utover Europa og nådde da også Vardø.
I etterkrigsårene ble flere nye skolebygg oppført i skoleområdet rundt den gamle skolen ettersom nye behov gjorde seg gjeldende. På 1950- og 60-tallet ble det nye real– og framhaldsskolebygget, Rødskolen som den kalles, ferdig, samt den såkalte Gulskolen med stor gymnastikksal og klasserom. På 1960- og 1970-tallet ble henholdsvis skolen i Kiberg og Engelsvika barneskole på Skagen oppført. Den nye barneskolen stod ferdig i 1983 og en lang epoke for gamle skolen som barneskole var over.
Gammelskolen – et kulturminne av nasjonal betydning
I årene fram mot Vardø bys 200-års jubileum i 1989 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og samme år flyttet biblioteket inn i første etasje. Byggets verneverdi ble diskutert opp gjennom 1970- og 1980-tallet og skolen ble regulert til spesialområde og definert som et antikvarisk verneområde i reguleringsplan ”skoleområdet Vardø” av 1980.
Riksantikvaren var på befaring allerede på 1970-tallet og konkluderte med at bygget var av en helt spesiell karakter og i fredningsklasse. Ved befaringen anså Riksantikvaren bygget å være i svært god teknisk stand, og hvis den ble tilfredsstillende lydisolert og brannsikret kunne den forsette å være brukbare lokaler for undervisning.
I 1990 vedtok Riksantikvaren fredning av Vardø gamle barneskole etter lov om kulturminner. I sin forberedelse av fredningssaken beskriver fylkeskonservatoren bygningen slik:
”2 ½ etasjes sveitser/dragestils bygning i laftet russeplank med ytterkledning. Grunnflaten er 662 kvadratmeter. Bygningen er symmetrisk med en liten midtark og tverrstilte fløyer med halvvalmet tak, som bæres av noen enorme takstoler. Det høyt løftede loftet er av panelt bindingsverk.
Fasadene er delt opp i felter ved hjelp av panel, stendere og ornamenter. Konstruksjonen vises delvis i fasaden, og konstruktive detaljer medvirker til å gi fasadeflatene struktur og orden.
Vardø gamle barneskole er en imponerende bygning både m.h.t. størrelse og utforming. Den er bygget i en periode da Vardø by var inne i en sterk blomstring. Samtidig ble det reist andre offentlige praktbygg, men disse gikk tapt under 2. Verdenskrig. Da skolen ble bygd overgikk den langt det bruksarealet det den gang var behov for. Barneskolen har hatt og har en dominerende plass i bybildet. Intensjonen bak bygget har klart vært statuspreget. Offentlige storbygg i sveitserstil finnes det mange av i Norge. Finnmark fikk også sin del, men det meste forsvant under krigen. En fredning av Vardø gamle barneskole vil bevare et enestående byggverk i det nordligste og ytterste Norge.”
Riksantikvaren sluttet seg til fylkeskonservatorens vurdering og foreslo fredning ovenfor Miljøverndepartementet som vedtok fredningsforslaget. Fredningen av Vardø gamle barneskole var et av i alt 18 ulike fredningsforslag for Finnmark som Fylkeskonservatoren fremmet ovenfor Riksantikvaren. I Vardø ble også Brodtkorbsjåene vedtatt fredet sammen med Hunsethgården i Kiberg.
I skrivende stund er det de overnevnte objekter som er vedtaksfredet i kommunen. Fyrstasjonen, Vardøhus festning og Norges bank er forskriftfredet og inngår i nasjonale verneplaner. Dette kan sies å være merkverdig få, da Vardø er en av få steder i Finnmark med mye bevart bebyggelse fra før 2. Verdenskrig. Det finnes åpenbart flere bygninger og miljøer i byen som er av regional, og trolig også nasjonal interesse. Vardø har flere interessante offentlige bygninger som er oppført både før og etter krigen. Men det mest interessante er trolig den bevarte eldre bystrukturen med bygårder. Vardø har vært og er et bysamfunn, både fysisk og identitetsmessig, noe som klart vises i den eldre bevarte bybebyggelsen. Den er enestående i Finnmarks sammenheng.
Skolebygg av tilsvarende karakter som vår barneskole var mer vanlige i større byer i sentrale strøk av landet, og kan tolkes som uttrykk for et identitetsønske mot større bysamfunn og stor framtidstro. Samtidig viser oppføringen tydelig samtidens politikers satsning og vektlegging av barn og unges utdanning i byen.
Kulturminne til besvær eller ?
På fredningstidspunktet var barneskolen i fylkeskommunenes eie, noe den fortsatt er. Det var fylkeskommunen selv som tok initiativ til igangsetting av fredningssaken. På dette tidspunktet var, som allerede omtalt tidligere, skolen vurdert som uegnet som undervisningslokaler av økonomisk-pedagogiske betraktninger. De pedagogiske betraktningene var begrunnet i bygningens utforming og undervisningsprinsippet.
Den videregående skolen benyttet en del av bygget mens Vardø kommune leide lokaler til biblioteket. Eiere og brukere beklaget opp gjennom årene forholdene og de store driftsutgiftene ved skolen og da fylkeskommunen ikke lengre hadde behov for bygget ønsket de å få kommunen til å overta bygget. Vardø kommune på sin side signaliserte tydelig at en overtagelse var uønsket. Fylkeskommunen vurderte i 2004 å legge bygget ut for salg på det åpne markedet, men innså at de hadde et ansvar som eier av en fredet bygning. De var sitt ansvar bevisst og fortsette å drifte og vedlikeholde bygget på en ordentlig måte. Begrunnelsen for å ikke å selge var også vedlikeholdsplikt og begrensninger i forhold til bygningsmessige endringer.
Det er altså ikke helt uproblematisk å eie og drifte et slikt bygg, både i forhold til størrelse og restriksjoner grunnet fredning, men hovedproblemet er nok heller befolkningsnedgangen i kommunen. Slike typer bygg er atypisk i Finnmark, men mer vanlige ellers i landet, og er ofte i daglig bruk til sitt opprinnelige formål. Riksantikvaren vektlegger høyt at bygninger er i bruk og åpner for nødvendige nye tilpasninger, slik at bygningene ikke blir stående tomme og ute av bruk. Ofte kan de tilpasses for ny bruk eller oppgraderes for å tilpasse dagens krav og standard på tross av vedtak om fredning. Tilpasningen for biblioteket i første etasje er et godt eksempel på dette. I brev av 1988 vedr. fredning av skolen viser Riksantikvaren til:
”En fredet bygning er vanligvis ikke et museum, men en bygning i daglig bruk. Forsiktige endringer som følge av bruken vil derfor være en del av bygningens naturlige utvikling og historie. Riksantikvaren ønsker et nært samarbeid med eierne av fredede hus for å finne frem til løsninger som både dekker eiernes bruksbehov og ivaretar fredningens intensjoner.”
Gammelskolen – et ærverdig kulturhus …?
I den senere tid har skoleområdet på nytt vært gjennom store endringer. Gulskolen er revet og Rødskolen er opprustet og utbygd, samt føyd sammen med barneskolen fra 1983 som renoveres. Gammelskolen er i skrivende stund også under utvendig oppussing og restaurering. Samlet fremstår dette som et kompakt skolesenter hvor gammelt og nytt er forsøkt harmonisert og gjort funksjonelt.
Dette skolesentret favner hele kommunen. Engelsvika barneskole skal bli barnehage og skolen i Kiberg er lagt ned. Disse endringene er en direkte årsak av den markante befolkningsnedgangen i kommunen de siste tiårene. Driftskostnadene på de for store skolebyggene ble altfor høye for kommunen og skoleverket måtte dimensjoneres ut fra dagens forhold.
Det er svært positivt av Vardø bibliotek og skolebiblioteket er lokalisert i Gammelskolen. Det er få andre bibliotek som kan vise til slike storslåtte ærverdige lokaler. Klasserommene er åpnet opp og hele første etasje fremstår som åpen og mer rommelig enn opprinnelig, men hovedstrukturene er beholdt og atmosfæren er der fortsatt. Biblioteket gjør bygget tilgjengelig for alle, voksne som barn. Her kan man komme for å låne bøker, være på internett eller bare minnes sine første skoleår.
Lokalene i andre etasje er for tiden ute av bruk, men kan brukes til mange ulike formål, spesielt innenfor kultursektoren. Den sentrale plasseringen av skolen, og de flotte lokalene, bør kunne være anvendelig til mange ulike kulturaktiviteter. Planløsningen og rominndelingen er beholdt i sin opprinnelige form med de store rommene med høy takhøyde med store vindusflater. Lokalene har en helt egen atmosfære og ville gi nye aktiviteter spennende og særegne kulisser, for eksempel utstillingslokaler, atelier, kunstnerverksted, fotoklubb osv.
Gammelskolen – et monument for fremtiden
Vardø gamle barneskole har bevart sitt praktfulle ærverdige uttrykk og sentrale plassering i området i over 100 år og forhåpentligvis vil dette vedvare også de neste 100 år. Mitt ønske er at framtidige generasjoner kan hente kunnskap, få positive opplevelser og glede av dette praktfulle bygget, slik mange generasjoner forut har kunnet.
Bygningen er en viktig historisk kilde til Vardø bys storhetstid, samtidig som det er en påminnelse om at samfunn endrer seg, at samfunn har både opp – og nedgangstider og at dette kan endre seg igjen.
Gammelskolen rager også i dagens bybilde. Den har vært en bærebjelke i Vardøs utvikling og er et monument over Vardøs og Finnmarks historie. Den bør bli en kulturell søyle for fremtiden.
Kilder:
Balsvik, Randi Rønning, 1989 Vardø – Grensepost og fiskevær
Finnmark fylkeskommune, kulturminnearkiv, areal- og kulturvernavd.
Årbok for Vardø 2007, artikkel av Roger Skotnes, ”Glimt fra Vardøs skolehistorie”.
