Lushaugen

”Lushaugen” ble bygget rundt 1920, og var en av to bygninger som fungerte som avlusningsstasjon for fiskere og fangstfolk som kom til Vardø. Etter hvert som den allmenne helsen ble bedre, var det ikke lenger bruk for et slikt tilbud, og avlusningsstasjonen ble nedlagt.

Under andre verdenskrig holdt tyske soldater til i begge bygningene, og den ene ble sprengt mot slutten av krigen. Bygningen som sto igjen ble kalt ”Lushaugen” på folkemunne, og har i årenes løp vært eldresenter og ungdomsklubb. Etter å ha stått tom i flere år ble Lushaugen restaurert, og brukes i dag som administrasjonsbygg for Vardømuseene.

Lushaugen som museum
Varanger Museum, avd. Vardø (tidligere Vardømuseene) ble stiftet i 1894.
I begynnelsen var det et naturhistorisk museum, men i dag dekker det flere områder gjennom tre museum: Lushaugen Museum – byhistorie, Pomormuseet – samhandling mellom Russland og Nord-Norge fram til 1917 og Partisanmuseet i Kiberg – Partisanhistorien. Museet har også en fiskerbåt – M/K Einar II.
Museet, slik det er organisert i dag, er resultatet av en konsolideringsprosess mellom museene i Vardø, sør-Varanger og Vadsø. Det har ikke noen praktisk betydning for publikum, men vil gi en bedre fordeling av ressurser mellom museene.
Utstillingene finnes i to etasjer i en bygning som i utgangspunktet var en karantenestasjon (derav navnet ”Lushaugen”). Gulvflaten er ca. 1000 kvm. 

I november 2011, ble Lushaugen dessverre stengt pga soppskader. Det er derfor for nerværende ikke mulig å besøke detta museum. Vi jobber for å finne nye lokaler for utstillingene. Museets ansatte får fra desember 2011 kontorplasser på Husegården, Kristian 4.s gate, Vardø. Driften av Pomormuseet, Partisanmuseet og Steilneset Minnested fortsetter som vanlig.