Kjeldsenbruket

Vinterstengt.

Kjeldsenbruket er et tidligere fiskebruk på Ekkerøy, et gammelt fiskevær 15 km øst for Vadsø. Ekkerøy, som er et yndet utfartssted med et kjent fuglefjell, har hatt en stabil bosetting siden 1400-tallet. Kjeldsenbruket er ett av få – trolig det eneste – komplette fiskebruk som sto igjen i Finnmark etter andre verdenskrig. Det består av kai, pakkhus, trandamperi, egnebuer og sløyeskur. I tillegg er der en gjenreisningsbrakke fra 1946 med butikk, lager og boligdel.

Kjeldsenbruket har navn etter familien Kjeldsen, som kom til Ekkerøy ca. 1835, da Nils Kjeldsen slo seg ned der som selveier og fisker. Han kom fra Trondheim via Vardø. Hans sønn Kjeld Nilsen overtok eiendommen, men det var Kjelds bror, Ole Nilsen, som først bygde opp krambod, pakkhus og kai på Ekkerøy.  Ifølge branntakst i 1885 er handelsbygningen 13,3 m lang. Dette kan ha vært en start på det vi i dag kjenner som Kjeldsenbruket.  Den som overtok bruket etter Ole var brorsønnen, sønn til Kjeld Nilsen, Kjeld Martin Kjeldsen (f. 1874). Han etablerte firmaet KM Kjeldsen A/S.

Kjeld Martin Kjeldsen overtok i 1911, og da startet en stor utbygging av bruket. Ved ny branntakst i 1912 er pakkhuset løftet til 4,8 m, det er bygget et nytt trandamperi og to kaier er påbygget, den ene 39,6 m lang og den andre 9 m. Bruket er seinere utbygd flere ganger, både på 1920-tallet og på 1950-tallet. På 1950-tallet ble egnebuene påbygd, pakkhuset ble utvidet og sløyeskuret nederst på kaia bygd.

KM Kjeldsen flyttet til Vadsø og giftet seg der med Grete Sofie Persen. Han er oppført som handelsborger i Vadsø allerede i folketellingen 1900. Han begynte som betjent hos RG Esbensen, men opprettet seinere egen forretning i Vadsø.

Ove Olsen (f. 1885 i Talvik) kom til Ekkerøy som telegrafarbeider i 1908 og giftet seg i 1909 med Emilie Nilsen (f. 1889), datter av Nikolai Nilsen (f. 1842), bror til Kjell og Ole. Ove Olsen er i folketellinga i 1910 oppført som fisker og veiarbeider, i 1920 som fisker med egen motorbåt. Ove begynte å jobbe på Kjeldsens fiskebruk på Ekkerøy allerede i 1920-årene og etter hvert var det han som drev bruket, siden Kjeldsen bodde i Vadsø. K.M. Kjeldsen solgte halvparten av bruket til Ove Olsen i 1937, og de etablerte firmaet Kjeldsen og Olsen. Da KM Kjeldsen døde i 1952, overtok Olsen også den andre halvparten i bruket, og firmaet ble kalt Ove Olsen og sønner A/S. Ove døde i 1957.

Arne Olsen (f. 1916) sønn av Ove, hjalp faren på kaia og i trandamperiet fra han var 15 år. Han startet så egen butikk i Været, men kjøpte Tormod Bårdsens butikk på Nesset etter konkurs i 1936. Etter krigen kom det mye materiale som skulle oppbevares i Arne Olsens lille butikk, men han hadde ikke plass. Løsningen ble at han fikk halvparten av en 42 meter lang gjenreisningsbrakke som kom til Vadsø. Brakka ble satt opp på Nesset på Ekkerøy av Finnmarkskontoret, og den ble butikk, lager og bolig for Arne med familie. Arne overtok dessuten Kjeldsenbruket med trandamperi etter faren i 1954 og etablerte da firmaet Arne Olsen og co, der også butikken ble innlemmet. Fiskebruket skaffet arbeid til rundt 10 personer på kaia under vårfisket, og opptil 40 personer under sommerfisket. Arne Olsen drev fram til 1969. Salg av tørrfisk hadde vært en god del av inntekten, og da dette markedet sviktet i Afrika, hadde de bare Italiamarkedet igjen, og det ble for lite.

 

Rekefabrikk

Fra 1957 til 1964 drev Brødrene Aarsæther AS rekefabrikk i noen av egnebuene, som en filial av Vadsø Hermetikkfabrikk A/S.

Håkon Hansen fra Ekkerøy, som hadde erfaring fra arbeidet ved Hermetikkfabrikken, ble satt til å lede rekefabrikken på Ekkerøy. Rekene ble tatt inn, heist opp i taljen, tømt i gryta og kokt i dette rommet. Deretter ble de renset og lagt i småesker i det lange rommet innenfor, hvor det var rensebenker langs alle veggene. Til slutt ble de veid i det tredje rommet, hvor de og ble lagt i større esker og kjørt til Vadsø som såkalt halvfabrikata, fordi eskene ble lukket (falset) i Vadsø. Fabrikken ble drevet i rekesesongen fra tidlig om våren til langt ut på høsten. Det ble renset flere 100 kg reker pr. dag, og det var 25 kvinner i arbeid. De fleste var fra Ekkerøy, men de kom og syklende fra Krampenes og Golnes. Lederen tok imot båtene om kvelden, og sto opp kl. 5 for å koke reker så de var klare til pilling av kvinnene, som kom på jobb kl. 7.

Rekefabrikken gikk godt, for man var nøye med å kontrollere rekene som kom inn, slik at man fikk bort prosenten med småreker. Fra 1964 var det en periode med mindre rekefangst. Filialen på Ekkerøy ble nedlagt og arbeiderne ble i en periode kjørt til Aarsæthers anlegg i byen med buss. Anlegget ble da tømt og alt utstyr ble tatt til Hermetikkfabrikken i byen.

Fiske
Det ble også kjøpt inn fisk på kaia både før og under drifta av rekefabrikken. I det nederste huset ved krana ble det flekket torsk (råskjær), og noe av dette ble sendt til Vadsø. Om sommeren tok de også imot laks. Ellers ble mye hengt til tørrfisk på fiskehesjene som enda står, og som er i familien Olsens eie. Den ene ble restaurert av museet for et par år siden i samarbeid med eier (se egen nettomtale).

Kjeldsenbruket blir museum

I 1986 ble bruket overdradd til Vadsø kommune. Bygningene ble overtatt av Vadsø museum, og anlegget fikk da navnet Kjeldsenbruket. Det hadde da stått tomt noen år, bortsett fra at leiligheten i brakka hadde vært i bruk.

Da startet et stort restaureringsarbeid. Kaia ble totalrestaurert og alle bygningene er istandsatt. De fleste til museum, men noe til lager og noe til utleie. Kjeldsenbruket har pleid å være åpent om sommeren med kafé i den gamle butikken, som har autentiske varer fra 1950-tallet. Leiligheten, som Arne Olsen med familie bodde i mens de drev butikken fra 1947 til 1969, er tidsriktig innredet i 1950-tallsstil.  Museet viser temporære utstillinger på lageret. I tillegg er det fiskeriutstilling i rekefabrikken, mens trandamperiet og lagerrom er åpne og vises som de var.  

Kontakt
e-post: vadso@varangermuseum.no
Tlf: +47 407 04 500 – (avd Vadsø museum – Ruija kvenmuseum)

 

 


Besøk oss