Pomorene er russere som kom fra områdene rundt Kvitsjøen i Russland, med Arkhangelsk som sentrum. De var dyktige sjøfolk og drev handel vestover med folk fra nordområdene. I utgangspunktet startet det mest som en byttehandel; pomorene hadde mel og trevirke og nordmenn hadde fisk. Det var et veldig behov for fisk under de mange fasteperiodene i russisk-ortodoks religion, og til tross for at pomorene selv var dyktige fiskere klarte de ikke å levere nok i fasten. Dermed var en byttehandel med norske fiskere en viktig ressurs.

Pomorhandelen hadde sin glansperiode på 1800-tallet, og på det meste kunne det være flere hundre pomorskip i Vardø havn. Det var heller ikke uvanlig at man drev utveksling mellom russiske og norske handelsmenn som sendte sine sønner i lære hos hverandre. Som en del av handelen ble det utviklet et eget språk som de brukte når de handlet. Det oppstod ved at nordmenn trodde de snakket russisk og russerne trodde de snakket norsk, det ble kalt russenorsk.

Pomorhandelen har vært svært viktig for infrastrukturen i Vardø og ikke minst den lokale forankringen i byens nære historie. Nasjonalt sett kan pomorhandelen sammenlignes med hanseatenes påvirkning på Bergen som handelsby i sin tid, og den norsk-russiske handelen har vært et viktig bidrag i opprettholdelsen og formingen av Vardøs bystatus og ikke minst identitet. Handelsforbindelsen mellom Norge og Russland går helt tilbake til jernalderen, hvor fisk var den viktigste ressursen i byttehandelen.