Frigjøringsjubileum

Frigjøringsjubileum

Øst-Finnmark var et viktig strategisk sted under 2. verdenskrig på grunn av sin grense mot Sovjet. Ikke noe annet sted ble det stasjonert like mange tyskere som i Finnmark og Nord-Troms. Øst-Finnmark ble på mange måter mellom krigsmakter under krigen. Øst-Finnmark som grenseområde langs kysten ble et strategisk område. Langs kysten gikk konvoier med tyske tropper, forsyninger og utstyr til ishavsfronten. Særlig ble Sør-Varanger og Kirkenes et oppstartområde. For å beskytte disse konvoiene bygde tyskerne flere store batterier langs nordsiden av Varangerfjorden. Lenger nord i ishavet seilte de allierte Murmansk-konvoiene med våpen og forsyninger fra USA til Sovjet, som igjen ble viktig for tyskerne å få stoppet. Tyskerne hadde derfor også stasjonert sine største flåtestyrker, flystyrker og ubåter i området her. Havna var forsyningssentrum for kystfestningene rundt Varangerfjorden, her lå til enhver tid flere marinefartøy og sivile båter som ble brukt til forsyningstjenesten.

 

Vardø i flammer 23/8 -44. Foto: Herbert Isaksen/Varanger museum avd. Vardø museum

 

Byene i Øst-Finnmark ble ansett som et viktig militært område for tyskerne og allerede fra 1942 prøvde russerne og de andre allierte å stanse tyskerne ved å bombe strategiske mål i tillegg til tyske angrep. Angrepene skjedde mot sivile, hus og hjem og fiskefartøy på fjorden. Finnmark kringkaster ble bombet av tyske fly i 1940, mens de allierte bombet tyske militære brakkeleirer som lå sentralt i byene, i tillegg til storangrepene som i 1944 ødela bysentrum i Vardø og Vadsø og Kirkenes.

Tollbugata i Vadsø sentrum like etter storbombingen 23. august 1944. Foto: Niels Fredrik Jørgensen/Varanger museum avd. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

 

25.oktober 1944 ble Sør-Varanger frigjort av Den røde arme. 28. oktober 1944 beordret Hitler tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms og besluttet den brente jords taktikk; nazistene ville hindre russerne og den norske regjering i å få fotfeste i Finnmark og Nord-Troms, ettersom de selv måtte trekke seg tilbake fra nordfronten. Lokalbefolkningen nord for Lyngen, Nord-Troms og Finnmark, skulle evakueres og alle hus skulle brennes eller ødelegges på annen måte. Ca. 50.000 mennesker ble evakuert fra regionen. De evakuerte ble fraktet sørover med båt under kummerlige forhold. Familier ble ofte skilt fra hverandre og syke, eldre og barn døde under de tøffe forholdene.

 

Lokalbefolkning og soldater fra Den Røde Arme møtes etter frigjøringen av Sør-Varanger. Foto: Ukjent/Varanger museum avd. Grenselandmuseet

 

Mange motsatte seg tvangsevakueringen. Ca. 25 000 mennesker ble flyktninger i eget område og bodde i huler og gammer. Noen rakk å forberede huler og gammer slik at de kunne bo der, mens andre bare tok med seg det de fikk rasket sammen i farten. Hulelivet var rått og kaldt og ikke alle overlevde vinteren.


Jørgen Juve med kirkespiret fra gamle kirken i Vadsøpå branntomta i 1944. Foto: Ukjent/Varanger museum avd. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

 

Som kjent her i Øst-Finnmark rakk ikke nazistene å systematisk gjennomføre den brente jords taktikk. Men området var likevel preget av store ødeleggelser på grunn av de alliertes bombinger. I Øst-Finnmark ble det beregnet 70% materielle ødeleggelser.

 

Området var det første frigjorte etter krigen, men tvangsevakueringen tvang også befolkning fra frigjorte områder til krigsområder. Krigen fikk en større påvirkning på den sivile befolkningen her enn andre steder. Dette blir markert med flere arrangementer i oktober.

Hva skjer i Varanger museum IKS i oktober 2019:

 

Vadsø:

  • 8. oktober – 1. november: Utstilling «Som om livet ditt var knyttet til mitt», Grensen 1, Store Studio. Utstillingen tar opp krigens påvirkning på individet og hva det betyr å bli tvunget til å forlate hjemmet ditt, din familie eller ditt land på grunn av krig. Det trekker linjene fra andre verdenskrig til nåtiden, fra tvangsevakueringen av Finnmark til historiene om flyktninger som nylig har flyktet fra krig og konflikt i andre deler av verden. Utstillingen er produsert av Lava-Dansproduktion i samarbeid med Stellaris DansTeater og Gjenreisningsmuseet.  Utstillingen er åpen mandag 18.00-20.00 og tirsdag-fredag 10.00-15.00
  • 28. oktober kl 18.00: Arrangement Grensen 1; Markering av frigjøringsjubileet i Vadsø. Museet viser fra arkivene; om krig og gjenreisningen i Vadsø og NRK-Finnmark. Per Andersen forteller om en tenårings opplevelser høsten 1944 i Varanger. I tillegg åpnes for at andre kan fortelle sine historier fra frigjøringen.  Arrangementet er et samarbeid mellom Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum og Vadsø historielag.

 

Kirkenes:

 

Vardø

  • 9. november kl. 17.00: Evakueringshøsten 1944: samtale med et tidsvitne, Vardø flerbrukshus, Glasshuset. Tidsvitne Trygg Øien fra Vardø i samtale med Inger Lene Nyttingnes fra Varanger museum forteller om krig og tvangsevakuering fra Vardø. Vardø mandssangforening bidrar med musikalske innslag.

 

 

Bildet øverst i saken viser 17. mai-tog i Vadsø 1945 med krigsruiner. Foto: Gunnar Fougner/Varangermuseum avd. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum