Luftskipsmasta i Vadsø – del av thrilleren om luftskipene «Norge» og  «Italia»

I noen dager i 1926 og 1928 sto Vadsø i fokus for verdens oppmerksomhet, da luftskipene «Norge» og «Italia» mellomlandet her.

Etter et mislykket forsøk på å fly over Nordpolen, ville polarforskeren Roald Amundsen prøve med luftskip. Luftskipet N1 døpt «Norge», ble kjøpt fra Italia i mars 1926, betalt av amerikaneren Lincoln Ellsworth og Norsk luftseiladsforening. Luftskipet var konstruert og ble ført av den italienske general og fly­ger Umberto Nobile. Ekspedisjonen kalt «The Amundsen–Ellsworth–Nobile Transpolar Flight» startet fra Roma 10. april og fløy via Pulham (England), Oslo, Leningrad, Vadsø og Svalbard til Teller i Alaska, hvor de landet 14. mai. Ekspedisjonen hadde nådd sitt mål.

Masta og «Norge»

Den 6. mai 1926 mellomlandet luftskipet «Norge» i Vadsø. Roald Amundsen var ikke om bord. Han gikk på i Ny-Ålesund. I hans sted var nevøen Gustav Amundsen med fra Italia til Svalbard. I 1928 ble masta i Vadsø brukt igjen, da Umberto Nobile fløy luftskipet «Italia» mot Nordpolen.

Det var ikke tilfeldig at Luftskipsmasta ble satt opp i Vadsø i 1926. Nobile ønsket master flere steder for mellomlanding. Han ville blant annet ha en mellomlanding i Nord-Norge før de fløy over til Svalbard. En grunn til at Vadsø ble valgt var at det her fantes særdeles sikre meteorologiske opplysninger, takket være nærmere 50 års sammenhengende observasjoner utført av kjøpmann Hans Fredrik Esbensen. 

Masta er 35 m høy. Den ble bygget i Italia, fraktet hit i deler og bygget opp på stedet. Dette i motsetning til masta i Ny-Ålesund som ble fraktet hel og reist opp der. I Vadsø ble masta reist av italienere som fulgte med båten, i samarbeid med ingeniører fra Statens vegvesen, bl.a. ingeniør Matzow. Dette er i dag den eneste landfaste luftskips­mast som står igjen. Det ble også bygget et lite hus for oppbevaring av gassflasker for drivstoff.  Huset finnes enda i en privat hage.

Ved landingen i Vadsø fikk de hjelp av 120 soldater fra garnisonen i Sør-Varanger og flere frivillige. Landingen i Vadsø er beskrevet av flere vitner, og vi har ganske nøyaktige beskrivelser av selve landingen. Det var en stor begivenhet som ble fulgt av hele verdenspressen, men også hele byen var på beina, selv om luftskipet kom kl. 05.30 om morgenen. Det tidligere forskningsfartøyet «Michael Sars» bidro med kanonskudd og sirener. Mannskapet derfra hjalp også til med fortøyningen.

«Finmarkens amtstidene» har en levende beskrivelse av landingen, hvor luftskipet sirkler seg nedover før det stopper rett før masten, og landingstau kastes ut. Det er først hurrarop og så åndeløs spenning for å se om de treffer. Soldater og andre står i rekke og haler i alle tau, og plutselig er snuten ved mastetoppen. Det var ikke bro over til Vadsøya den gangen, så folk måtte fraktes over med robåt. Det var fullt av folk på øya, og da luftskipet var festet, «…bruste hurraropene. Nu kunne intet lengre holde menneskemassen tilbake. Avsperringen ble brutt og folk stormet til masten».

Hele byen var for anledningen flaggsmykket, og fra fylkesmannsboligen vaiet foruten det norske flagg også det italienske og det amerikanske. Gustav Amundsen har beskrevet mottakelsen i Vadsø: «Til tross for det tidlige tidspunkt var hele byen på benene, og overalt vaiet flaggene. Her fikk vi en mottakelse av de sjeldne. Fru politimester Hermansen med en stab av elskverdige damer hadde arbeidet den ganske natt for å berede oss en festlig mottakelse, og heldige og flinke hadde de vært». Etterpå ble de tilbudt å hvile, og oppredde senger sto klare, men de turte ikke legge seg nedpå. Siden de var så slitne, var de redde for å ikke komme seg av gårde i tide. De måtte utnytte det gode været som var meldt.

«Italia»

Nobile fikk lov av Luftseiladsforeningen å gjenbruke de samme mastene til luftskipet «Italia», fordi Norge-ekspedisjonen ikke hadde gjort skikkelig opp for seg. Da Italia kom til Vadsø i mai 1928 var det noe mindre festivitas, og Nobile og hans mannskap kom ikke ned fra luftskipet. Dette kanskje særlig p.g.a. konflikten mellom Amundsen og Nobile. Men det var jo heller ikke en norsk ekspedisjon, og hadde ikke samme nyhetens interesse. Men likevel, pressen var til stede, og folk i Vadsø møtte fram. Prost Beronka fra Vadsø var en språkmektig mann, og han ble brukt som tolk ved begge anledningene. Han ropte opp til gondolen, og det fortelles at det ble sendt opp kurver med smørbrød og spann med suppe, men at de ble sendt ned igjen.

Luftskipet ble værende i Vadsø over natten på grunn av dårlig vær. En svensk avis prøvde 5. mai å få snakke med Malmgren, den svenske meteorologen som var eneste utlending blant italienere, men det var ikke mulig. Det var to km fra masten til nærmeste telefon, og han befant seg i luftskipet. Avisen får vite at det er fint vær i Vadsø, men at det er storm på Svalbard. Derfor venter de med avreise. Vi vet i ettertid at Italia ble plaget med dårlig vær, så dårlig at de havarerte, antakelig på grunn av ising.

Italiaekspedisjonen hadde hjelpeskipet «Citta de Milano» liggende på Svalbard.  De hadde også fly stasjonert nordpå. Italieneren major Maddalena med det italienske flyet S55 hadde base i Vadsø og hadde fly liggende på havna, fordi de ville være til stede om luftskipet trengte hjelp. Flere rodde ut for å se på flyet, andre sto på kaia. En gutt som da var 6 år forteller: «Hjemme hadde vi sett når flyet kom. Det var kraftig motordur, og mange hadde verken hørt eller sett noe slik før. Noen mente dette var trolldom, for oppe i luften var det bare Gud og englan, fuglan og trollkjerringan som var». Flyet ble beskrevet slik: «Det var to smale båter side om side og med en bred vinge over og to propeller framme».

Maddelena var en av de mange som prøvde å finne Nobile og hans menn etter ulykken. De lokaliserte dem på isen, og kastet ned proviant, men kunne ikke lande.

60-års jubileum og funn av Amundsens lysbilder

I Vadsø var det en storstilt feiring av 60-årsjubilleet for luftskipet Norge i 1986, arrangert av Vadsø museum. Både Gertrud Nobile og Alda Amundsen, datter av Gustav Amundsen, var til stede. Der var også representanter fra USA og Russland. Det italienske luftforsvaret kom med en stor utstilling, som ble satt opp i Vadsøhallen.  Museet fikk ved denne anledning kopier av mange bilder fra Italia.

Til jubileet fikk museet låne en kasse påskrevet «HORLICK’S MALTED MILK», som hadde stått på loftet hos Alda Amundsen. Den hadde antakelig vært med på luftskipet Norge, og alle trodde den inneholdt tørrmelk. Ingen hadde åpnet den. En lokal profesjonell fotograf, Arvid Sveen, ble tilkalt for å fotografere kassen. Så fant han og museumsbestyrer Waling Gorter-Grønvik på at de ville åpne kassen.

Innholdet var ikke tørrmelk, men Amundsens håndkolorerte glasslysbilder fra sine polarekspedisjoner. Det var en sensasjon, kassen inneholdt 244 glasslysbilder! Fylkesmannen i Finnmark og sjefen for NRK Finnmark ble informert, og skatten ble avslørt på jubileumsdagen på riksdekkende TV. Lysbildene inneholdt motiver fra Amundsens tre store ekspedisjoner til Nordvestpassasjen, Sydpolen og Nordøstpassasjen. Det var tidligere kjent at Amundsen hadde fått laget flere sett med lysbilder til sine foredragsturneer, blant annet i USA.

Antakelig var disse blitt pakket ned før han dro ut på den fatale redningsaksjonen i 1928 og var siden blitt glemt.  Originalene ble oppbevart i Øst-Finnmark Sparebank og senere fraktet med kurer til Nasjonalbiblioteket og oppbevares der. Frammuseet har nå formidlingsansvaret for samlingen. Vadsø museum- Ruija kvenmuseum har en kopi av samlingen til bruk i ikke kommersiell sammenheng med tillatelse fra Alda Amundsen. Bildene er senere publisert i flere bøker, blant annet «The Amundsen Photographs», 1987, «Roald Amundsens oppdagelsesreiser i bilder» på Grøndahl forlag i 1988, «Cold recall»- serien og bokserien fra flere polarhelters dagbøker i regi av Frammuseet. Se Nasjonalbibliotekets arkiv på søket Amundsen HER

Seinere jubileer og utstillinger

Det var også en større markering i Vadsø ved jubileet for «Italia» i 1988. Gjertrud Nobile var til stede også ved den anledning. Vadsø hadde i ettertid god kontakt med henne, og flere besøkte henne i Italia.

Vadsø kommune og museum har hatt god kontakt med Nobiles fødeby, Lauro, som ligger like innenfor Napoli. Det italienske luftforsvaret kom med en ny utstilling til Vadsø ved jubileet i 1998, noe mindre enn den forrige, og denne ble satt i opp i samfunnssalen. Ordfører og museumsbestyrer ble invitert til Lauro til 70-årsjubileet i 1998 (utsatt til 1999), og ble svært godt mottatt og gjort stor ære på. Lauro har et museum med utstilling om Italia-ekspedisjonen og informasjon om Amundsen.  Byen har også en bar med navnet «Norge». Vadsø kommune var invitert til Lauro til 80-årsjubileet i 2008, og ble da representert ved museets leder.   

I 2003 ble det holdt et seminar om norsk polarforskning i Vadsø, der slektninger av Amundsen var til stede.

Musikalen Snø og ild hadde premiere 13. oktober 2007 i Varangerhallen i Vadsø. Snø og ild, med undertittelen en musikal om  Umberto Nobile og Roald Amundsen i luftskip over Nordpolen er skrevet av Arne Berggren og Sigrid Edvardsson med musikk av Asbjørn Ruud. Musikalen tar utgangspunkt i historiske begivenheter fra 1926. Musikalen er produsert av Teaterfabrikken 70° N og 30° Ø, Vadsø i samarbeid med Musikk i Finnmark.

Deler av denne musikalen ble også satt opp i Lauro.

Vadsø museum-Ruija kvenmuseum laget i 1997 en utstilling kalt «Luftskip og båter – et møte mellom internasjonale og lokale helter». De gamle båtene sto på lager, og ble derfor tatt med. Luftskipsutstillingen ble bygget opp rundt en gondol vi overtok fra Finland og de mange bilder vi fikk kopi av og selv hadde tatt, samt en del brev og hefter.  I Frankrike er det reist et minne over redningsflyet «Latham», som Amundsen fulgte i søket etter Nobile i 1928. En kopi av monumentet finnes i utstillingen «Luftskip og Båter» på Vadsøya. Utstillingen ligger på Hurtigrutekaia, men er nå stengt fordi hurtigruta kommer for tidlig om morgenen. Museet arbeider med å finne en annen plassering, og vil fornye utstillingen til 100-årsjubileet i 2026.

Flagg fra luftskipet «Norge»

Et flagg, som fulgte med Luftskipet Norge til Vadsø, ble gitt til Jakob Natvig Matzow av Hjalmar Riiser- Larsen som honnør for assistanse med oppføring av luftskipsmasta. Matzow var ingeniør, seinere vegsjef i Statens vegvesen i Vadsø og var, som nevnt ovenfor, en av dem som sammen med italienere sto for reising av luftskipsmasta.  Flagget var i familien Matzows eie fram til det fredag 6. mai 2005 ble donert til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum av Matzows barnebarn, Nina Matsow.  I 2016 ble det unike flagget lånt ut til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Det ble hentet til Bodø 2. mai, 80 år etter landingen av luftskipet «Norge». Flagget har nå en sentral plass i fremstillingen av hvordan flyving over Nordpolen er en viktig del av utviklingen av luftfarten. 

Du har nå lest om Vadsøs historie i polartrilleren. Ønsker du å lese mer om den nasjonale historien om luftskipsferdene, kan du lese mer her: