Avdelingsleder Jon Trygve Bergsåker forteller at dette er tredje gang i 2025 museet flagger for en nasjonal minoritet. «16. mars flagget vi selvsagt på kvenfolkets dag. 8. april flagget vi på romenes og romanifolket/taternes dag, og i dag 21. juni flagger vi på skogfinnenes dag. Det er naturlig for oss å markere alle flaggdager tilhørende en nasjonal minoritet», fortsetter han.

Det skogfinske flagget er grønt, rødt, gult og svart. De symboliserer skogen, ilden, svedjerugen og sotet.

Skogfinnene er som kvenene/norskfinnene en av Norges fem nasjonale minoriteter. De to gruppene er forholdsvis nært beslektet da de begge har opphav i det østersjøfinskspråklige området. Mens kvensk språk «bare» er alvorlig truet er det skogfinske språket dessverre utdødd. Deler av det lever dog videre gjennom blant annet stedsnavn.

Savolax i det sentrale Finland regnes som skogfinnenes opphavsområde. Som følge av blant annet krig og uår migrerte folk derfra til Sverige på 1500-tallet, der kongen ønsket at folk skulle bosette seg i skogsområdene i vest. Migrasjonen fortsatte vestover, og midt på 1600-tallet var de etablert også i Norge. Det skogfinske kjerneområdet ligger øst for Glomma, i skogene på begge sidene av den norsk-svenske grensen. Området kalles fremdeles Finnskogen.

Mens kvenkulturen i stor grad er en kystkultur er den skogfinske kulturen en innlandskultur. Skogfinnene ble særlig kjent for svedjebruk, en form for jordbruk der man brenner ned skog for å så i asken. På den måten kunne skogfinnene utnytte områder som ellers ikke ville vært egnet for dyrking.

I 1998 ble skogfinnene offisielt anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge, samtidig som kvener/norskfinner, jøder, romanifolk/tatere og romer. Skogfinneforeningen ble grunnlagt i 2021. Som nasjonalt ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og kultur er Vadsø museum – Ruija kvenmuseum stolte av å kunne heise det skogfinske flagget for å markere dagen til en folkegruppe med samme status som nasjonal minoritet.

Onnea mettäsuomalaisten päiväle!