Krigen utløst av Russlands invasjon av Ukraina setter søkelyset også på andre grenseforhold – som Norges nærhet til Russland og våre nordiske naboers situasjon. I vårt grenseområde har vi en sammensatt befolkning. Det sikkerhetspolitiske skaper uro og det mellommenneskelige settes på prøve.

En del av vår felles historie, er den norske (og finske) utvandringen til Kolahalvøya på slutten av 1800-tallet. Fiske- og handelsprivilegier gitt av den russiske tsaren gjorde at det vokste fram et levende norsk samfunn der, med nær kontakt til Norge – særlig mellom Fiskarhalvøya og Vardø. Etter den russiske revolusjonen i 1917 returnerte noen av Kola-nordmennene til hjemlandet, men mange ble igjen. Disse ble hardt rammet i sovjettiden, med Stalins forfølgelser av ikke-russiske etnisiteter, tvangsflytting, sult og krig. De fikk ikke komme tilbake til sine hjem på Kola, og var lenge en glemt minoritet i Russland. På 1990-tallet emigrerte enkelte tilbake til Norge.

Varanger museums nettutstilling «Håpets kyst/ Coast of hope» belyser historien om Kola-nordmennene. Her kan du lese om bosettingen av nordmenn og finlendere på Murmankysten i perioden 1860-1940, deres historie og hvordan de ulike folkegrupper levde sammen. Nettutstillingen er på engelsk, med noen artikler på norsk. https://www.varangermuseum.no/murman/

I artikkelen «Våre norske og finske Kola-slektninger» av Trond Ballo (Varanger årbok 2021), nevnes flere av de norske og finske bosetterne på Kola, hvor de kom ifra og hva som skjedde med dem. Mange fra Varangerområdet hadde både finsk, norsk og russisk tilhørighet. Les mer om dem her: varangerårbok2021-artikkel-trond-ballo

For de som vil lese mer, anbefales Morten Jentoft sin bok «De som dro østover. Kola-nordmennenes historie» (opprinnelig utgitt: 2001).