På Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, torsdag 13. mars kl. 18.00.

Innlegg ved Reidun Laura Andreassen, Einar Niemi og Randi Sjølie.

Gratis inngang.

Boka er til salgs i vår museumsbutikk.

Places and Houses in Borderland

Wooden Architecture and Building Tradition in the North 1700-1940

Dette er en bemerkelsesverdig bok, som er resultat av et samarbeid mellom norske, finske og russiske forskere – og som publiseres i ei tid med ny kald krig og med sammenbrudd i nesten alle forbindelser mellom Russland og de nordiske land. Bokas historie speiler da også utviklingen av det grenseoverskridende samarbeidet innen kultur og forskning den siste generasjonen, fra slutten av den kalde krigen og fram til ny kald krig.

Til tross for den kalde krigen, ble det faktisk utviklet kulturelt samarbeid mellom fylkene Finnmark og Murmansk alt mot slutten av 1950-tallet; man opplevde at her lengst mot nord fantes «et hull i Jernteppet». Idretten førte an i de tidlige faser av dette samarbeidet. Omkring 1980 omfattet det i større grad også offentlige myndigheter og institusjoner, samtidig som flere felter kom til, som museumsvirksomhet, kulturminnevern og historie.

Etter at Barentsregionen ble etablert i 1993, ble de grenseoverskridende relasjonene kraftig utvidet og institusjonalisert. En rekke samarbeidsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora ble igangsatt, med omfattende gjensidige besøk – seminarer, seminarer, konferanser, feltstudier osv., bilateralt så vel som multilateralt, der hele Barentsregionen ble trukket inn. En lang liste av felles publikasjoner mellom forskere i de ulike landene ble laget blant annet innen historie, enkelte av dem var monumentale, som Encyclopedia of the Barents Region (2 bind), The Barents Region. A Transnational History of Subarctic Northern Europe og Norge og Russland 1814 – 2014 (2 bind). Samarbeidet og de felles publikasjonene kom mer eller mindre til en slutt omkring 2015, da et kaldere klima mellom øst og vest tydelig gjorde seg gjeldende, med den russiske okkupasjonen av Krimhalvøya som milepæl.

Interessen for vern av materiell «kulturarv» var allment sterkt voksende på 1980-tallet, også i nordområdene, der utforskning og vern gikk hånd i hånd. Alt i de tidlige forbindelsene mellom historikere, etnologer og arkitekter ble det påvist at det fantes felles trekk i bosettingsstruktur og byggeskikk i de nordlige områdene av Russland og Norden. Samtidig ble det konstatert at det ikke fantes sammenlignende studier som kunne kaste lys over likheter og ulikheter og over impulser og kulturlån gjennom migrasjon og handel.

De første ideene om en større studie av dette kom alt på slutten av 1980-tallet. Tidlig 1990-tallet ble det utviklet et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved universitetet og høyskoler i Finland, Russland og Norge, med siktemål å undersøke byggeskikk og bosettingsstruktur i russisk Karelen og Murmansk fylke, finsk Lappland og Finnmark. I åra som fulgte ble en rekke felles feltarbeider gjennomført i de tre områdene, samtidig som omfattende arkivstudier ble gjennomført av eldre arkivmateriale. Den boka som nå lanseres, er sluttproduktet av dette prosjektet.

Flere forhold gjorde at det tok lang tid med ferdigstillelse, også etter at feltstudiene var gjennomført. Etter at tendensene til ny kald krig gjorde seg gjeldende, oppstod nye problemer for sluttføring i form av et bokverk, som hele veien var ment å markere avslutningen. I den siste fasen ble det heller ikke mulig lenger med normal kontakt og praktiske avtaler med våre russiske kollegaer. Det ble også stilt spørsmål politisk og ideologisk om en publikasjon nå var ønskelig eller mulig.

Men boka kom altså like før jul i fjor, utgitt i Helsinki som akademisk publikasjon. Og det er blitt et praktverk også utstyrsmessig, med massevis av instruktive illustrasjoner – kart, tegninger og fotos.

Strukturen i boka er slik: Forord og introduksjon redegjør for bakgrunn, teoretiske betraktninger og innhold. De tre regionene framstilles deretter i tur og orden kapittelvis, med en sammenfattende innledning for hvert av de tre områdene fulgt av punktstudier av utvalgte steder, som byer, landsbyer og fiskevær. Til slutt sammenfattes studiene med særlig fokus på hvordan kulturminnevernet er begrunnet og organisert i de tre regionene.

Redaktørene mener at boka er et nybrottsarbeid innen sitt felt, med både historiske oversikter og lokale dypdykk. Boka kaster ikke minst nytt lys over det etniske og kulturelle mangfoldet og de mange grenseoverskridende relasjonene, holdt opp mot statspolitiske og nasjonsbyggende trekk.

– Redaktørene