Da Ellisif kom til Kirkenes

Da Ellisif kom til Kirkenes

I 2016 er det 150 år siden Ellisif Wessels fødsel og dette vil Varanger museum markere gjennom hele året med små og store arrangementer/happenings. Overklassejenta fra Gausdal skulle med sitt fotografiapparat, sine dikt, sin litteratur, sine avisinnlegg og ikke minst sitt engasjement for gruvearbeiderne og de fattige, gjøre seg bemerket i det lille samfunnet i Kirkenes. Her bodde Ellisif nesten hele sitt voksne liv. Hun døde 83 år gammel og etterlot seg en stor arv for ettertiden, sine fotografier. Hennes bilder en av stor kulturell verdi for kommunen, distriktet og folket som bor her. Grenselandmuseets Wessel-samling består av flere hundre av hennes fotografi, som inkluderer både glassplater, postkort, løse foto og bilder innlimt i album. Wesselsamlingen er en av de viktigste, om ikke eneste, kildedokumentasjon på tiden rundt århundreskiftet 1800-1900 fra distriktet.

Ellisif Rannveig Wessel fotografert på sine eldre dager, ca 1940. Foto: Karlsen Foto, Kirkenes. Grenselandmuseets fotosamling.
Ellisif Ranveig Wessel fotografert på sine eldre dager, ca 1940. Foto: Karlsen Foto, Kirkenes. Grenselandmuseets fotosamling.

 

Den 22. mars 1886 la dampskipet «Varanger» til ved iskanten utenfor Kirkenes og den nye distriktslegen Andreas Bredal Wessel og hans frue Ellisif steg av båten. Paret var nygift og hadde vært på reise siden bryllupsdagen. De store kystdamperne gikk bare til Vadsø, slik det var dermed lokalbåten som fraktet med seg det unge legeparet fra nordsida av Varangerfjorden til Sør-Varanger. At lokalbåten kom til Kirkenes var litt av en begivenhet og de fleste i området møtte opp ved ankomst av båten. Her fikk man sin post, man losset og lastet sine varer og fikk et glimt av passasjerer som kom og dro.

Skipet gikk i trafikk mellom Vadsø, Nyborg, Sør-Varanger og Vardø før den returnerte tilbake til Vadsø. D/S Varanger hadde flere anløpssteder i Sør-Varanger, hovedanløpsstedet var trolig tidlig Elvenes siden poståpner Klerk bodde der, i tillegg var båten innom Grense Jakobselv. Neiden fikk senere også anløp.

 

Fjordene var ofte islagt og derfor måtte båten legge til iskanten langt fra land og losse og laste der. Her legger båten til iskanten ute i Bøkfjorden, ca 1900. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.
Fjordene var ofte islagt og derfor måtte båten legge til iskanten langt fra land og losse og laste der. Her legger båten til iskanten ute i Bøkfjorden, ca 1900. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.

 

Om vinteren tok lokalbåten turen hver 14. dag, mens den resten av året gikk ukentlig. D/S Varanger, som Ellisif kom til Kirkenes med, ble satt i trafikk på Varangerfjorden i juli 1876. Båten var på 113 bruttotonn med to salonger, samt romslig annenplass som totalt ga plass til 65 passasjerer i kystfart og 100 når den gikk i skjermet farvann. Båten var varslet på forhånd, men uforutsigbare forhold på sjøen vinterstid, gjorde det vanskelig å forutsi når båten ville komme. Dette kunne resultere i endeløse timer med venting på isen, i all slags vær, med passasjerer og last.

 

Venting på lokalbåten. Ca 1900. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.
Venting på lokalbåten. Ca 1900. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.

 

Kirkenes var ikke noe stort syn da båten la til iskanten, det var bare noen få hus ytterst på neset. Kirka og kommunehuset lå lengst ned mot sjøen, i tillegg til handelsmann Figenschous gård og Klokkergården. Doktorgården Solheim som skulle bli parets hjem, lå litt høyere opp i lia over myren. Prestegården som var den siste gården lå lengere bak mot øst. Det fantes i tillegg flere uthus, boder, naust og fjøs.

 

Kirkenes 1898. Til høyre handelsmann Hans Petter Figenschous handelssted, i midten Tokles hus Klokkergården, lengst til venstre kommunens tinghus. Kirken i bakgrunnen. Nede ved elva Figenschous sjøboder. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.
Kirkenes 1898. Til høyre handelsmann Hans Petter Figenschous handelssted, i midten Tokles hus Klokkergården, lengst til venstre kommunens tinghus. Kirken i bakgrunnen. Nede ved elva Figenschous sjøboder. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets fotosamling.

 

Det bodde ikke mange menneskene som bodde i Kirkenes da Ellisif ankom, antallet var i 1885 36 personer. I kommunen bodde det i underkant av 2 000 mennesker i 1890, 45 % av disse var finske, 38 % samer og 17 % nordmenn. Blant disse menneskene skulle ekteparet Wessel finne sine omgangsvenner og noen skulle de knytte nære bånd til. Selv om forholdene virket håpløse i begynnelsen, ble både Andreas og Ellisif svært glade i folkene, miljøet og naturen her oppe.

Utviklingen av Kirkenes gikk tregt, i 1882 var det registrert 10 forretninger i Sør-Varanger, 1 i Kirkenes. De neste ti årene skulle det komme ni forretninger til i kommunen, men fortsatt var antallet forretninger i Kirkenes kun én. Først etter århundreskiftet når gruvebedriften A/s Sydvaranger startet opp i 1906 fikk stedet en oppsving.

Hos handelsmann Hans Petter Figenschou samlet folk seg når båten la til kai. Figenschou hadde vanlig utsalg i tillegg til lokale råvarer fra distriktet som laks, ryper og reinkjøtt. Handelsmannen hadde også rettigheter til å selge vin. Figenschou kunne tilby husvære for reisende, det var nemlig blitt populært for bedrestilte fra Vadsø og Vardø å bruke Kirkenes som utfartssted for turer til Elvenes og Boris Gleb. Det kunne bli folksomt hos Figenschous så der var to hushold, et for handelsmannens familie og hans prominente gjester, og et for tjenerskapet og vanlige besøkende.

 

D/S Varanger ligger ved iskanten i Bøkfjorden utenfor Kirkenes. En okse skal heises om bord og isen sprekker opp. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets samling.
D/S Varanger ligger ved iskanten i Bøkfjorden utenfor Kirkenes. En okse skal heises om bord og isen sprekker opp. Foto: Ellisif Wessel, Grenselandmuseets samling.

 

Ekspedisjonsforholdene langs ruta var mildt sagt enkle, som nevnt måtte båten legge til den usikre iskanten midtvinters når de innerste fjordarmene var islagte. Dette medførte en stor risiko, både for folk og fe som skulle både av og på båten. Isen kunne sprekke opp, og både last og folk kunne på et øyeblikk forsvinne ned i dypet. Ellisif var, som de fleste på stedet, ofte tilstede når båten kom og med sitt fotografi har hun dokumentert denne begivenheten. Hun reddet selv en kvinne fra å falle mellom isflakene en av gangen hun var tilstede.

 

Skrevet av Gry Andreassen

 

Kilder:

Aage Lunde:                                             Sør-Varangers historie

Sør-Varanger Historielag:                     1826-1905

Terje Nilssen:                                            Ellisif Wessel – en himmelstormer.

Steinar Wikan:                                         Ellisif Wessel, en biografi.

 

Grenselandmuseets fotosamling – Wesselsamlingen.