Nylig arrangerte Varanger Museum en workshop i dendrokronologi eller årringsdatering, en metode som gjør det mulig å datere fellingsåret for tømmer. Dendrokronologi gir spennende muligheter for å datere blant annet gamle bygninger i Øst-Finnmark, samtidig som det kan gi svar på hvor bygningstømmeret kom fra.

Workshopen ble holdt i Pasvik, og med kyndig veiledning fra Niels Bonde og Claudia Baittinger fra Nationalmuseet i København og dendroøkologen Andreas Kirchhefer fra Tromsø, fikk omlag tjue deltakere fra museer i Øst-Finnmark, Sametinget og fylkeskommunen lære hvordan man tar prøver fra treverk til dendrokronologisk datering.

Dendrokronologi baserer seg på variasjoner i trærnes årringer, år for år gjennom historien. Årringenes tykkelse varierer i forhold til vektsforholdene de enkelte år. Ved å sammenlikne årringenes mønster med eksisterende grunnkurver kan man få vite eksakt hvilket år tømmeret ble felt.

En grunnkurve gjelder for et begrenset geografisk område, der vekstforholdene er noenlunde ensartet. Flere steder i Norge har man arbeidet med å bygge opp regionale grunnkurver for furu. For Agderfylkene finnes det for eksempel en furukurve som går tilbake til vikingtiden. For Finsk Lappland finnes det grunnkurver som går helt tilbake til ca 5500 f.Kr. Målet for Varanger museums arbeid innen dendrokronologi er å bidra til å få bygd opp en regional grunnkurve for furutrær fra Pasvik, og skape lokal kompetanse på hvordan dendrokronologiske prøver tas.