FN’s menneskerettsdag 10.desember

FN’s menneskerettsdag 10.desember

Fotograf: Jarle Wæhler, Statens Vegvesen

Den 10.desember 1948 vedtok FN en verdenserklæring for menneskerettigheter bestående av 30 punkter. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto[1].

Menneskerettighetsdagen er en internasjonal merkedag, som har til hensikt å sette fokus på menneskerettigheter, og markeres hvert år den 10. desember. Denne henger blant annet sammen med den 25. november og verdensdagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Det har de siste 16 dagene pågått en internasjonal kampanje hvor vold mot kvinner har vært fokus. Under covid-19 har det vist seg at vold mot kvinner dessverre er en økende risiko på samme måte som mange barn i hjem hvor vold er en styrende faktor har vært mer utsatt under pandemien. Dette er ikke et nasjonalt problem, men en internasjonal utfordring som må både belyses og bekjempes.

Varanger museum er medlem i det nasjonale nettverket for demokrati og menneskerettigheter, Demokratinettverket. Her er vi i godt selskap med andre norske museer og sentre som jobber for og med formidling av historie som er knyttet til tema som berører dette.

I Canada har det i mange år vært en foruroligende utvikling i antall kvinner som endte opp på en savnet-statistikk eller ble myrdet. Det ennå mer urovekkende er at det nesten utelukkende er urfolkskvinner som er ofrene, og dette uten at myndighetene i særlig grad har dette på alvor. Det har blant annet resultert i det ReDress project med oppstart i 2010 av kunstneren Jaime Black. Et relevant og fremdeles pågående prosjekt. I 2018 var Varanger museum i Canada på en menneskerettighetskonferanse avholdt på Menneskerettighetsmuseet i Winnipeg, Canada, med støtte fra Demokratinettverket. Der er utstillingen til Jaime Black oppe på permanent basis og med den gjøres vi oppmerksom på dette voldsfenomenet; vold mot kvinner – fordi de er kvinner, samtidig en type vold som særlig rammer kvinner i Canadas urbefolkning. Det er også dette som er hovedfokuset i prosjektet hennes (se link nederst i artikklelen). Dette er et prosjekt jeg kan se for meg at Louise Bourgeois kunne stilt seg bak – med tanke på hennes umiddelbare respons når hun ble forespurt å bidra til å utvikle Steilneset minnested. Bourgeois var ikke i tvil om at hun ønsket å bidra når hun ble forespurt og med henvisning til trolldomsprosessene, mente hun at dette er jo noe som forgår i dag. Hun har gjennom kunsten sin vært opptatt av menneskers smerte, lidelser, traumer og overgrep.

Vold mot kvinner og menneskerettigheter henger sammen. I seg selv er det forstyrrende at det må markeres og at vi som samfunn til stadighet må gjøres oppmerksom på at det eksisterer. Vi vet at det gjør det, men tausheten som omgir problematikken – og det er i absolutt et samfunnsproblem – den er tidvis så rungende at det ikke lenger kan ignoreres. På den dag som denne vil Varanger museum gjøre oppmerksom på at vi har alle, institusjoner som enkeltperson. et ansvar for å få en slutt på denne voldspiralen som utelukkende rammer kvinner.

I disse dager er Vardø museum i dialog med professor emerita i historie Liv Helene Willumsen hvor vi drøfter muligheten for å arrangere en internasjonal konferanse hvor vold mot kvinner kun fordi de er kvinner er et tema. Steilneset minnested spiller en viktig rolle i bevisstgjøringen av utfordringen vi har med vold mot kvinner og er en påminnelse om at dette dessverre er en aktuell problemstilling, selv i 2020. Under den planlagte konferansen vil vi lansere den høyaktuelle boken Feminicide – A World History hvor Liv Helene Willumsen bidrar med en artikkel om trolldomsprosessene og Steilneset minnested.

https://www.taushettarliv.no/https:/