Sted: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Grensen 1, Vadsø
Tid: Søndag 23. april kl. 13.00
Arrangementet er gratis. Salg av kaffe og vafler.

Sted: Vardø museum, Gammelskolen – Skolegata 1
Tid: Mandag 24. april kl. 18.00
Gratis inngang.

En gang var det mer enn 60 nothjeller i Finnmark. Nå er bare fem tilbake. To i Vadsø, en i Berlevåg, en i Kårhamn i Hammerfest og en på Nyvoll i Alta.

Større nøter skapte behov for nothjeller
Nothjellene var store stolpekonstruksjoner spesialbygd for å tørke garn og nøter. Det var nødvendig for å bevare redskapen som helt frem til 1960-tallet ble laget av naturprodukter som bomull eller hamp. Nøtene ble heist opp i hjellen regelmessig, ofte en gang i uken. Hjellene ble også brukt for å tørke utstyret etter barking, impregneringsprosessen som gjerne ble foretatt en gang hver sesong.

De første nothjellene kom rundt 1900 og var et resultat av motoriseringen av fiskeflåten. Med større båter fikk man også større nøter. Til slutt var nøtene så store at egne konstruksjoner måtte settes opp. Det var ikke lenger praktisk å bre dem utover berget eller en gresslette, «valle nota» som man sa.

En del av gjenoppbyggingen av Finnmark
Det er vanskelig å si når de første hjellene av denne type kom til Finnmark. Mange av de tidligste var små og enkle. Noen større ble satt opp mellom verdenskrigene, men de fleste ble ødelagt under nedbrenningen våren 1944. Bygging av nye og større nothjeller var derfor en viktig del av gjenoppbyggingen av det moderne kyst-Finnmark. Noen ganger ble hjellene satt opp av en reder knyttet til en bestemt båt, andre ganger nødvendig service for fiskere som leverte sin fangst til fiskebrukene. Også fiske- og produksjonslag satte opp nothjeller for sine medlemmer.

– Kraftige stolper av gran eller furu ble satt opp i rekker og rader. Avstivning i bredde og lengderetning var viktig. Noen hjeller hadde ett rom, andre to eller kanskje tre. På hver side og mellom rommene ble det bygget gangbaner, ofte 7-8 meter over bakken. Etter hvert fikk hjellene ruller, hjul og tak, sier Arne Blix, forfatter av boken «Notheng».

Behovet forsvant med nøter av nylon
Da nylongarnet kom var nothjellene ikke lenger avgjørende og med årene gikk de ut av bruk. Byggene ble revet, bygget om eller bare stående til nedfalls. Mange brant opp eller blåste rett og slett på havet.

– Nothjellene var landemerker på kysten. De var både nødvendige i fiskeriene, men også en møteplass for folk i værene. Mange husker dem også som lekeplass og klatrestativ. Nothjellene var bruksbygg tilpasset landskap og bruk. De var unike for kysten vår, de var i tydelig familie med hverandre, samtidig som ingen var helt like, forteller Blix.

Forfatter Arne Blix reiser nå kysten rundt i Finnmark og forteller om disse byggene, om arbeidsprosessene, hva som skjedde med dem og om nothjellen som møteplasser. Søndag 23. april kl. 13.00 kan du høre han fortelle historien om nothjellene på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og mandag 24. april holder han foredrag på Vardø museum.

Etter foredraget er det åpent for spørsmål og samtaler.

Kontaktopplysninger:
Forfatter Arne Blix, tlf. 951 98 652
Vadsø historielag v/Trygg Jakola, tlf. 952 00 258
Avdelingsleder Mia Krogh, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, tlf. 407 04 501
Avdelingsleder Eli Cora Myrseth, Vardø museum, tlf. 407 04 514

Det har vært totalt 67 nothjeller registrert i Finnmark, av disse er det kun 5 som fortsatt eksisterer: