Ivarsteinen – til «turistinfo» utvikling

Ivarsteinen 2008 002 - lite - foto Cecilie Johansen

Rett over Tuomainengården, i Ivargata og mot Oscarsgate, står Ivarsteinen. Den har til og med fått Ivargata oppkalt etter seg.

Steinen er satt dypt ned i bakken, er skråstilt og heller mot vest. Den er en brunlig sandstein, 160 cm lang, 70 cm bred og 150 cm høy og 10-20 cm tykk, tykkest ved foten. Steinen har vært høyere. Det er spor av meiselmerker på steinen. Antagelig har steinstykkene som ble meislet ut brukt til trappeheller. I dag er den et fredet kulturminne.

Opprinnelsen og bruken av Ivarsteinen har mange spennende tolkninger. Ivarsteinen har alltid lokalt vært knyttet til sagn og fortellinger. Det kan være en tsjudisk minnestein satt opp i en steinkrets, en labyrint eller en hellig samisk stein eller en samisk heltestein satt opp etter kamp mellom samer og de inntrengende tjudere, et av de mange Veivisersagn. Det har og vært forestillinger om at vikinger reiste steinen, men som har blitt senere avkreftet. den har hatt flere betegnelser som ”bautastein”, ”offerstein” og ”russesteinen.”

Første gang Ivarsteinen er omtalt i skriftlige kilder, er fra ca 1690. Antagelig er det fogd og sorenskriver i Øst-Finnmark med bosted i Vadsø, Niels Knag som gir en beskrivelse fra den tid:

«Et lidet støche fra Skatøret paa veien udeffter i N.O. staar en høi steen kaldis Rydzestenen [russesteinen], derhos ligger en stor steenhøi, huor under rydzer [russere] skal vere begrafuet som der er bleven ihielslaget af indbyggerne

Eget hefte om Ivarsteinen er også til salgs i vår museumsbutikk.