Tysk navn: Marinen Küstbatterie 

8./MAA 513 Kiberg Nes  

Fra 25. mars 1943: ”Fort Kiberg – 3/MAA 513”

Marinen Artillerie Abteilung – 3/513

Tekniske data hovedbevæpning

De tre hovedkanonene kom fra Oberkommando Wests reserver hvor de først var tiltenkt okkupasjonen av Gibraltar. Denne operasjonen ble kansellert i februar 1941. Kanonene var av typen SKL/45 kaliber 28 cm. modell 1907, tysk slagskipskanon i tårnaffutasje. Prosjektilvekten 284 kg, herav 30 kg TNT.

Prosjektihastigheten var 865 m/s, maksimal rekkevidde 35 km. Prosjektilet var da 17 km over bakken. Skuddtakt var 20 skudd i timen. Hver kanon hadde navn: 1. kanon ”Schanhorst”, 2. kanon ”Gneisenau” og 3. kanon ”Moltke”. Lavettene til batteriet som ble oppbygget på Kibergsneset kom fra ”Batterie Grosser Kurfürst” MAA 242, som lå ved Den engelske kanal. 

MAA 3/513 var også utrustet med en ”lyskanon” for ildgivning i mørke. Dette var en Bofors L/50, kaliber 15 cm. I tillegg hadde batteriet sju store elektriske lyskastere på 150 cm. Avstandsmåleren til fortet var plassert på toppen av kommandobunkeren ”Ringstand”. Den var av fransk fabrikat, stereotypisk, med 14 meter mellom retteroptikkene.

Fortet var utrustet med to radaranlegg. Ett på toppen av Kibergsneset, like ved kommandoplassen. Denne radaren var for luftmål av typen ”Freya LZ”, frekvensområde VHF. Den andre radaren var plassert like ved ”Moltke” og var for ildledning av hovedbatteriet. Den var av moderne utgave, type FuMO 214 Seeart, frekvensområde UHF.

Fortets bemanning var på det meste 700 mann i årene 1943-44. Infanteristyrken besto av Kp 3/665, 60 mann som kom fra infanteridivisjon 210.

Tekniske data nærforsvar

Til nærforsvar var fortet utrustet med 75 mm panservern/feltkanon/PAK, og luftvernskyts 20-40 mm flak. Dessuten hadde man bombekaster, flammekastere og maskingeværer/mitraljøser.

Det var utlagt 1010 landminer rundt fortet. I havet på utsiden ble det 11. august 1943 utlagt 248 sjøminer i et belte. 

Det var to peilestasjoner som tilhørte fortet. En var plassert på Votteskaret ved Domen for radiosignaldetektering. Den andre lå på Falkeflåget i Grunnesbukta/Kramvik, hvor det var utlagt 874 miner.